Sommeren kort oppsummert

Mobilen min er med overalt, og her forleden fikk jeg lasta inn bildene til Picasa, men mobilbloggingen funket ikke, så det ble bare liggende. Dårlig kvalitet, jeg vet.... Vi fikk 7 kattunger i begynnelsen av juli, nå er de overalt sammen med barna, ganske koselig, men vi kan da ikke ha 8 katter selv om vi bor på gård... Både små og store kviger har levd det glade liv i det fri denne sommeren selv om det har vært en god del regn.

Traktorkjøring har det vært mye av, og de to minste er ofte med. Gammel eng er snudd og slåttene er unnagjort. Trøbbel både her og der hører vel til i hverdagen på landet, enten det være seg fastkjørte traktorer eller avreven vaier. Nå er jeg hjemme alene og sliter med en del problemer i fjøset, foringa er hovedproblemet, men håper alt er i orden i løpet av morgendagen.

Typisk....

Trenger vel kanskje ikke si det, men hvorfor i huleste må alt som kan gå galt, gå galt når gubben er borte?!

Nå er foringa i gang igjen, men den har stått i stampe i dag på grunn av denne medbringeren som sto i bue av en eller annen merkelig grunn, veldig trasig og veldig frustrerende

Helt på tuppa...

...kua er gæl'n! Emils pappa kjøpte en gang i ku på auksjon, men allerede før de kunne dra fra auksjonen oppdaget han at kua var gal, og ba innstendig om å få overbrakt et gevær for å gjøre slutt på elendigheten. De av oss som kjenner familien i Katthult, vet at kua fikk bli med hjem til Katthult likevel, for bare Emil kunne klare å hanskes med henne. Slik er det omtrent hos oss og for tiden. Jeg klager min nød over Bella som har blitt spik-spenna gæl'n, og føler meg slettes ikke trygg i hennes nærvær. Ja enkelte dager er det faktisk bare så vidt jeg tørr å gå inn og måke på løsdriften.... Kent påstår at hun er så rolig når han er der. Ja vel...så har vi en virkelighetsoppfatning som spriker her i gården. 

Saken er nemlig den at Bella - Miss Eide 2011- har blitt en smule kjønnsforvirra, i hennes hode er hun en olm okse som lengter vilt og hemningsløst etter disse stakkars damene. Disse dagene er det best å skygge banen, en hører det lenge før en ankommer fjøset hvilket lunne hun er i. Og når du nærmer deg ser du at hun har røde øyne, utvida nesebor og hodet er lavt plassert, det eneste som mangler er at hun graver med beina i bakken slik oksene på rodeo gjør. Og hun rauter ikke, hun brummer. Snart skal Bella bli til pølse og biff, og jeg gleder meg for en gangs skyld til slakteribilen kommer inn på tunet. 

Grunnen til at Bella har blitt helt på tuppa er rett og slett cyste på eggstokken. Til tross for behandling så gir det seg ikke og hun har dermed ikke blitt drektig, noen som igjen har gitt henne en lang produksjonstid uten fremtid her på gården. 

Jentene hadde sett nyheter i går hvor det ble gitt advarsel mot å gå inn på beiter, regner med at det kan være i forbindelse med denne triste saken her. Og det trengs vel en liten advarsel i ny og ne, for selv om de fleste kyr er rolige og greie, så finnes det unntak også der. Hadde jeg møtt ei ku som Bella, hadde jeg nok lagt på sprang så fort jeg bare klarte det skal være sikkert og visst! 

Her kan du lese artikkelen Dagros kan være farlig

Så neste gang du har lyst å ta en snarvei gjennom en ukjent kuflokk, ta heller den lengste veien for din egen sikkerhetsskyld. 

En oppdatering mellom regnbygene

Her kommer det endelig et livstegn, regn til tross, mye skal fikses og ordnes så datatid blir det lite av. Andre slåtten er i gang, eller det vil si delvis ferdig. Kent har bytta jobb, endra turnus og må ta en del kurs, alt dette i den tiden gresset skulle vært slått. Men så var det det været da.... Når han har vært hjemme og værmeldingene bra, har han slått ned. Selvfølgelig har det ikke blitt så strålende vær som meldt, og en del regn har blitt med gresset inn under plasten, men det var enten det eller bli helt fri for for til vinteren, for gresset var slått ned, så det måtte bare kjøres på. Litt gjenstår, så kanskje helga blir bra, i følge Storm blir det supert( tror det selvsagt ikke før vi ser det)

Ellers så har vi fått noen nye kalver, og flere skal det bli. Så langt har vi fått en del kvigekalver, så da håpes det at de "mindre gode" kyrne kommer med oksekalver. Junior er selvsagt med i fjøset så mye som mulig, noen dager med møkk fra støvlene og helt opp i hårrota uten at det gjør noe. 

Denne kalven har vi venta lenge på, mulig mamma'n tok seg god tid siden den forrige kua kalvet 10 dager før tiden. I går kom i allefall ei stor frøken etter 10556 Motrøen til verden, kanskje blir dette ei bra melkeku en dag, spenene var fint plassert og mora er ei god melkeku, så det er lov å håpe. 

Fin fredag folkens!!!!

Ut på tur

Som jeg skrev på den andre bloggen vår så har vi vært på tur nedover Vestlandet. Jentene kunne rapportere til papsen at mamma hadde kjørt som et svin mens hun samtidig så på traktor, fjøs og utstyr langs veien, kjørt over minst tre geiter, en ku og bråstoppa for å se på en lama. De kan kunsten å overdrive, vi hadde heldigvis ingen nestenulykker på veien slik de påsto. I Stryn kunne vi se nærmere på rosa gråtasser og på vei over til Byrkjelo ble vi liggende bak en Tinebil. Kyr lå langs veien og geiter lå midt i veien. 

På veien hjem var det også kyr, sauer og fugler vi kunne hilse på. Lillebror som nå var kommet frem i bilen beordret full stans og vinduet opp for hver ku vi så over Slådalsveien. Helt fra vi dro hjemmefra hadde han holdt utkikk etter Felleskjøpet, Eikmaskin, traktorbutikken( A- K maskin) og traktorer. Den gutten begynner å bli litt av en ekspert på traktornavn nå, sjarmerende! På vei fra Gol til Vågåmo fikk han se to John Deere som hadde hatt uhell og var en del rundere i formen enn ellers. Det hørte vi snakk om lenge;) Jeg er i allefall full av beundring når det gjelder mange av bøndene rundt omkring i landet, for ikke alle har like gode arbeidsforhold som det vi har her oppe. Det er jaggu meg mange bratte plasser rundt omkring, men likevel er  jorda godt tatt vare på og dyra rusler trygt omkring. En stor takk til disse bøndene for den flotte jobben de gjør! Med tanke på de to traktorene vi så som hadde hatt rundvelt, så vet vi at det er ikke alltid like trygt å jobbe i bratte bakker. Er det rart jeg trives best på flata;)

God helg!

Fredag 13.

Ikke det at jeg er overtroisk altså, men;-) Etter å slukt en sen frokost på grunn av tilrettelegging av fjøset, siden vi drar på en aldri så liten ferietur, sto det plutselig en mann på trappa. Juhu!! Skjønte fort hvorfor. Ei av kvigene som går på beite hadde kommet seg ut av gjerdet og trippet rundt på veien. At det er 80 sone og en smule farlig brydde hun seg lite om. Heldigvis gikk hun gladelig etter bøtta med kraftfor da vi kom. Fant ut hvor hun hadde kommet gjennom gjerdet og forsterka det slik at ikke flere skulle prøve samme vei ut. Batteriet var skifta og apparatet sjekket en time før, så det ble ikke mistenkt...

Så var jeg inne, prøvde å få minstemor til å sove, sette på en vaskemaskin og finne klær vi behøver på tur....og når jeg kom i fjøset litt senere, så det slik ut. Litt flaks igjen: wire hadde vi på lager på grunn av dårlig timing en gang før. Så da ble det bytting av wire i stedenfor middagslaging da. Nå krysser jeg fingrene for at dette holder ei stund, for jeg mener at jeg har gjort en god jobb ;)

Vel ferdig med bytting av wire og innkjøring av rundball hadde jeg et håp om å få laget middag, men nei da.... Telefonen hadde glødet mens jeg holdt på å bytte wire! Nok ei kvige på rømmen. Så da var det bare å framskynde utkjøring av vann og utsette middagen enda en gang. Takket være gode hjelpere var kviga på plass før jeg kom frem! Og ikke minst så fant jeg feilen...Ei lang tunge hadde nok fått tak i ledninga og dratt den av. Så selv om det har vært en møkkadag, så har vi tross alt vært heldige også! Men det er utrolig kjedelig når alt skjer på en og samme dag, enda godt jeg selv var hjemme får en si. Nå nærmer denne dagen seg slutten og jeg håper også uflaksen er over for denne gang.

Ønsker dere alle en fin helg!

Veronika

Arbeidskar!

De som kjenner lillebror vet at han er litt av en arbeidskar! Liker så godt å være der det skjer og få hjelpe til. Hva som er lov og ikke har han forstått, noe som er en fordel med så mye skummelt redskap som det er på en gård. 

Nå som vi er hjemme alene er han ofte med i fjøset sammen med meg, og for å være sikker på at han ikke gjør noe han ikke burde så begynte jeg å ta ham med når jeg skulle skrape på kufjøset. Han ville jo også skrape, men skaftet var så langt at jeg var redd kyrne skulle skvette og sparke ham.... Så da lovde jeg at vi skulle kjøre på Felleskjøpet og kjøpe ny, lillebrors favorittbutikk! Men så fant vi en helt ny skrape som Kent hadde kjøpt og kanskje glemt av;) Og et ødelagt skaft ble tatt i bruk. Kan tro gutten ble glad! Endelig egen skrape. Så i dag spratt han opp av senga da han ble spurt om han skulle være inne eller være med i fjøset mens han glad fortalte at han skulle skrape bæsj! Og slik ble det, gutten gjorde en super jobb og var kjempefornøyd. Slik glede liker vi på landet.