10 år - et tilbakeblikk

Nå i november var det 10 år siden vi flyttet inn her på gården og begynte å levere melk. 10 år går fort, men samtidig kjennes det ut som om det ikke er sååå lenge siden vi begynte å drive her. Årene som har gått har vært preget av utvikling, motgang, glede, fortvilelse, optimisme og pågangsmot. To voksne og to små har blitt til to voksne og fire "små", nå er de to minste like gamle som de to eldste var da vi flyttet inn her. Den gang hadde vi båsfjøs og drev i kontrollerte former med kyrne trygt plassert på bås, nå har vi kyr og barn i fri flyt. Da vi startet opp hadde vi 14 kyr, nykalva sådan, og en kvote på ca 90 tonn, i dag har vi +/- 45 melkekyr til enhver tid og ei kvote på ca 380 tonn. Produksjonsarealet til storfekjøtt har også økt fra maks 10 til 60. Så langt i år har vi levert 43 okser til slakt, på nyåret ryker neste pulje. Målet er å levere 50 neste år.

Utviklingen har gått fremover fra den gangen vi tok over, både innendørs og utendørs har det skjedd store forandringer. Vi ga oss selv en prøveperiode før vi tok de helt store investeringene, og nå er det gjort! Vi har fått en flott arbeidsplass, en problemfri hverdag har det etterhvert også blitt med ny foring. Menneskelig feil og akutte problemer med dyra er sånn som kan oppstå fra tid til annen, men heldigvis skjer det sjelden og når dyra en gang i blant må bøte med livet finnes det gode ordninger når man er samvirkebonde, enten man må foreta nødslakt eller dyret må kasseres så finnes det  hjelp å få.

I løpet av de årene vi har drevet har jeg vært tillitsvalgt i alle samvirkeorganisasjonene våre, Tine, Nortura, Bondelaget og Felleskjøpet. Og det er ganske greit, i tillegg til å være med å påvirke til det beste for alle medlemmene, får man også stiftet bekjentskaper og utvekslet erfaringer med likesinnede rundt omkring i det ganske land. Noen ganger er det fort gjort og ta vann over hodet, men de senere åra har jeg blitt flink til å si nei, så nå holder jeg meg til Tine og Felleskjøpet. Møtene har uansett en tendens til å bli lagt til de periodene jeg er alene hjemme ser det ut til, så det er et puslespill å komme seg ut døra.

Disse årene vi har drevet har all egen jord og all leiejord blitt snudd, og enhver plagsom grøft har blitt reparert. Ingen tvil om at det er mye arbeid, men så har en igjen for det på sikt da det gir bedre avlinger og en får utnyttet det arealet man har tilgjengelig. Å dra full fjøset av dårlig for er ingen lønnsom butikk og skaper bare frustrasjon. Etter at vi fikk nytt foringsanlegg, kan vi blande inn dårlige rundballer slik at det ikke blir de store forandringene i foret, godt for både folk og fe ;)

Når man ikke direkte har vokst opp på gård, bare trådd i hælene på snille besteforeldre, har man ikke lært så mye, men fått inn det grunnleggende, nemlig kontakt med dyr. Langt tilbake begynte jeg på lærerskolen, men hoppet av etter 7 måneder, spøkefullt ble det sagt at jeg burde søkt meg over til Mære, vel det ble med spøken, så noen faglig utdannelse har hverken jeg eller Kent. Men vi syns vi har klart det bra, både dyr og tall viser at det går riktig vei, så da skal vi ikke klage. Det er vel ingen tvil om at teori og praksis innimellom spriker, og veien blir gjerne til mens man går! Slik har disse ti åra også vært. Det å legge lista lavt, tørre og spørre også de litt "dumme" spørsmålene er god hjelp. Dyrleger og andre personer i bransjen har vært flinke medspillere, og de har vært til god hjelp.

Vil dere anbefale andre å gjøre slik dere har gjort?

Det er et spørsmål vi har fått mang en gang, og jeg selv kaller en spade for en spade og svarer ganske ærlig på slike spørsmål. Det er hardt arbeid fra morgen til kveld, det er ingen tvil om at det er godt å være to. Alene med denne gården konstant hadde jeg aldri villet være, i allefall ikke med ansvar for fire barn i tillegg! Kent er kjempeflink på alt som har med jord og maskiner å gjøre, selv prøver jeg å lære både det ene og det andre, vel, det går da på et vis ;) De periodene Kent er på jobb er det ikke lagt opp til jordpleie etc, da er det fjøs og barn som er fokus, og det blir tidlig start på dagen og tidlig i seng. Men vi har valgt det selv, det var ingen som tvang oss, alternativet kunne tross alt vært så mye verre(les: barnehage, sfo, pendling), og det er en god trøst når det står på som verst ;)

Vi kjøpte jo denne gården med kårfolk, en flott investering har det vært! Her har vi to gode mennesker i nabohuset, en flott støtte i hverdagen enten det være seg en håndsrekning eller lete etter grøfter og bytemerker. Barna storkoser seg i bestisenes nærvær, vår helt egen ekstrafamilie, en berikelse er det uten tvil! Våre familier bor jo i nærheten, men det gjør ikke bestisfamilien, de bor fra sør til nord, og øst og vest. Her er det liv og røre hele sommeren, og nye bekjentskaper blir stifta, utrolig koselig! Jeg tror - uten å være sikker selvsagt- at det er mye bedre å bo slik vi gjør, enn det er å ta over sin egen slektsgård. Men tilbake til overskriften: ja, jeg kunne gjerne ha anbefalt dette livet, men da bør en tenke godt gjennom både fordeler og ulemper, sine egne begrensninger, utfordringer som kan komme, nabolag, økonomi, hverdagens utfordringer og livet ellers, en må rett og slett tillate seg til også å tenke over det negativ før en slik stor avgjørelse. Det er enkelt å si opp en kontorjobb du er misfornøyd med, men det er ikke gjort i en fei å "kvitte" seg med bondeyrket....

Vel, det var en kort oppsummering. Møre og Romsdal Bondelag jobber med ei flott sak om det å selge gården videre den dagen du selv ikke klarer å drive den, dere kan lese mer om det her. Det er en sak jeg vet er veldig sensitiv, det er ikke bare, bare å selge livsverket ut av familien når du vet at generasjoner har slitt for at den skal bli det den er i dag, men kommer gården i rette hender vil den bli drevet bra vil jeg tro, det er mye bedre enn en gård som forfaller mer for hver dag som går fordi det ikke er helse og økonomi til å holde på med vedlikehold. Ønsker Bondelaget lykke til med arbeidet de gjør og håper mange nye bønder kommer til i åra som kommer!

Livet på land

Hva har skjedd siden sist..? Tja si det... Livet i fjøset går sin vante gang, utelivet er over og alle er kommet inn igjen. Dessverre ser det ut til at ei kvige har mistet kalven sin denne sommeren, hun var i allefall drektig da vi hadde henne ut og ekstremt brunstig da vi tok dem inn. Neste uke fyller vi igjen opp bil og henger, og sender dyr til slakting i Malvik. 18 okser og 3 kyr skal nå ut på siste reis. Blir noen kalvinger fremover og nye oksekalver er bestilt, så da blir det ikke tomt med det første. Sliter litt med lungeinfeksjon på kalvene våre, så vi har dessverre mista noen dyr av den grunn. Skulle ønske vi fant en løsning på problemet ganske fort, selv drømmer jeg om kalvehytter ute i det fri, tar gjerne i mot gode tips.

Den nye fullforblanderen vår fra DeLaval fungere kjempebra, og det liker vi! Nå blander vi rundballer fra 1. og 2. slått og dyra koser seg og vi er fornøyde med melkekvaliteten, vi har i allefall gjort vårt for at det skal bli nok smør fremover. Wiren på båndforinga bytta vi forrige uke, det vil si, jeg bytta på kufjøset på mandag, og Kent bytta på oksefjøset på tirsdag, flaks for meg ;) Går veldig greit å bytte disse wirene når de går av, har alltid liggende nok i tilfelle det skal skje på helg. Nå som jeg i tillegg ha blitt venn med vinkelsliperen går jo alt som en lek ;)

I slutten av august kunne mange av dere lese et intervju med meg i Bondebladet. Ble kontaktet i forbindelse med at Bondelaget i Møre og Romsdal har startet et prosjekt som skal hjelpe bønder som nærmer seg pensjonsalderen og bestemme hva de skal gjøre med gården. Skal gå nærmere inn på det i et innlegg litt senere. Og til den som undres: ja jeg er positiv til det motsatte er bevisst, jeg gir meg ikke før jeg har prøvd både en og to ganger, livet er herlig og ingenting er umulig rett og slett;)

Jeg har også hatt bursdag, og fikk overraskende besøk og gave. Så nå har jeg en hane og forhåpentlig to høner i fjøset. Hver dag får disse en runde eller ti med kos, så vi håper de blir skikkelige kosehøns. Skal etterhvert prøve å skaffe oss flere, jeg må bare bestemme hvor jeg skal lage hønsehus, ser ut til at jeg må lage meg et fullisolert utebur eller et bur i oksefjøset.

Den "gamle" TS 135A skal også byttes ut over jul, så da blir det ny konetraktor på meg, jeg fikk siste ordet så traktoren blir av den riktige sorten denne gangen. Bilde kommer ;) Dette var en aldri så liten oppdatering, ny pc er i hus, så kanskje blir det ikke så lenge til neste gang.

Kjøttproduksjonen vår

Mange barn rundt omkring tror vel enda at pølser og kjøttdeig kommer fra butikken, og ingen andre plasser. Vel, slik er det jo ikke her i gården! Allerede som 3 åring kunne eldstejenta fortelle at hun hadde 10 kjøttdeiger gående utenfor soveromsvinduet sitt;) 

Helt siden oppstarten i 2003 har vi foret opp oksekalvene til slakt, og har de siste årene før vi bygde om levert ca 20 okser i året. Ikke så mange akkurat, men det har vært det vi har hatt kapasitet til å gjøre med den plassen vi har hatt til rådighet. Oksene har vært levert til slakteriet når de har vært mellom 12 og 16 måneder, og vi har hatt slaktevekter mellom 260 og 320 kilo, og en god tilvekst. Jo fortere slaktemoden, jo bedre betalt pr dyr(så lenge en slipper trekk for fett selvsagt) og jo fortere ut, jo fortere kan vi fylle på med nye puljer. Kontinuitet er alfa og omega, en tom binge vil være kostbart i lengden om man har nok for.

De første årene så gikk oksene i de bingene som var her, med utrolig dårlig og lav innredning....Flaks for oss at dyra var så rolig, og at den dagen ene siden faktisk gikk i stykker var den dagen siste pulje skulle ut i slaktebilen! Med nybygd kalveavdeling og melkeproduksjon over kvote, hadde vi nå plass til å kjøpe inn oksekalver på et tidlig tidspunkt. Ofte kom kalvene til oss når de var rundt 14 dager gamle. Innredningen i okseavdelingen ble gjort mer forsvarlig og det var bare å fylle opp:)

For å unngå trekk på grunn av møkkete pels, har det vært 5-6 okser i hver binge, og vi har prøvd å vaske oksene de siste ukene før levering. Oksene liker faktisk å bli vasket! Men hva som er best, liten eller stor plass er vi ikke helt enig om. Er de for mange og plassen liten, vil de som står gjerne drite på de som enda ligger, er de for få trappes ikke møkka ned nok, men er de akkurat nok i hver binge så går alt dette greit- enkelt og greit forklart.

Våren 2011 bygde vi om det gamle fjøset og gjorde dette om til oksefjøs. Her har vi 10 binger med plass til 6 okser i hver. Også her er det båndforing, ganskje kjekt. Vi har levert noen okser etter at vi flyttet inn her, og vi ser at vi har gjort endringer i oppforingen, av det positive slaget vel og merke.

Derfor kommer det et lite skryteinnlegg her, må jo ha litt av det også.

Slaktegrafen viser 53 okser slaktet i perioden 1.1.11 – 26.11.12

Slaktealder 14-17 mnd

Slaktevekt snitt egne:  306 kg  innkjøpte: 285 kg

Tilvekst egne:   576 g/d  innkjøpte: 550 g/d

”Møkkatrekk”: Klasse 1 : 3 Klasse 2: 1

Kun NRF okser

 De erfaringene vi har så langt er at det er en fordel å få oksekalvene til gards og inn i foringsprosessen så raskt som mulig. Tallene viser også at det er litt forskjell på tilvekst innkjøpte og egne. Når vi hadde mindre okser var vi nok litt for rause med kraftforet etter at de hadde vokst fra seg, og det ble en del fett. Dette er derimot i ferd med å endre seg og det lønner seg jo både på den ene og den andre måten. Å produsere mat er kjempespennende og utrolig utfordrende! 

Sjelden tid til data på kontoret, men nå måtte jeg innom for å finne noe, og da kunne jeg likeså godt, gjøre et dypdykk i bloggen. Regnet skyller ned over Nordmøre i dag også, ikke så mye å gjøre med det. Kort oppsummert denne sommeren så langt: sommer er ikke det det engang var....  En spennende greie er overstått og nå er det bare og vente på neste utfordring ;) Fjøset skal vaskes, og  fruen gleder seg maks til jobben er unnagjort, for det er slettes ingen kosejobb...Heldigvis liker kidsa og leke med vann, så de blir nok gladelig med på "leken" . Ellers så venter jeg på tre kalvinger, og for en gangs skyld er disse kalvene hjertelig velkommen før plana! Det nærmer seg tross alt ferietid også for bønder som oss, og da er det kjekt å få unna den første tiden med kalv og mor før man overlater ansvaret til andre. Burde kanskje ikke snakke så høyt om det, for da kan det komme kyrne for øre, og så kliper de igjen til jeg har reist ;)  

Ellers så har gårdens store traktorgutt fylt 4 år, og det ble feira med traktorfest.

Kan tro det var en som var fornøyd ;)

På den andre bloggen min er det et innlegg som er mye søkt på og som er mye lest ser det ut til på statistikken. Legger ut en link her på nytt siden det er en stund siden sist det var fremme. Innlegget handler litt om hvordan vi endte opp med gård. 

Her kan du lese mer om hvordan vi endte opp med egen gård ;)

Her var det da livåt... Bloggen lever litt i skyggen, men ta det som et godt tegn ;) I går var jeg og de to minste vært innom Markdagen som forsøksringen arrangerte. Følte meg malplassert, er ikke helt meg slike happenings sånn egentlig, er mer gubben sitt område dette. Men for junior sin skyld dro vi avgårde. Fikk ikke med oss den praktiske delen av demoen, men sånn er det bare. 

Eller så går livet sin vante gang på landet, eng blir snudd, gresset spirer og spenningen stiger i forbindelse med den ventende slåtten. For oss som alle andre bønder er dette en tid da alt dreier seg om eng, kjøreforhold, utstyr og ikke minst det som er aller viktigst: VÆRET! Foreløpig plan for oppstart er her 18. juni, noe tidligere er uaktuelt. Dette blir første slåtten med ny rundballepresse, kjøpte McHale fusion 2 til denne sesongen.

 Ellers så har den forbaskade dritten av et foringssystem blitt byttet ut med en drøm av et anlegg. Vi har nå byttet til DeLaval fullforblander og er kjempefornøyd! Ikke mere skruing, ikke mere stygge ord, men kanskje det viktigste: ikke mere skrekk og gru med tanke på foringsbiten! En annen fordel med å bytte er at nå blir det mindre slitasje på båndforinga! Nå mikser vi for det meste for en gang i døgnet, kommer selvfølgelig an på rundballene vi har. 

Kneet mitt som fikk seg en kraftig smell i jula er mer eller mindre tipptopp! Og de seks ukene jeg måtte ta det med ro var en kraftanstrengelse i seg selv...når det i tillegg blir armod i fjøset og gubben er borte, så sier det seg selv at det var greit å ha to par krykker ;) Helga før kontroll/friskmelding kastet jeg krykkene, ble for tungvindt... Fikk ei ku som ikke ville reise seg, og hun hadde ca 14 dager igjen til kalving. Var bare et valg, nødslakt med påfølgende keisersnitt! Vi klarte å redde kalven, jobba litt med den, men han er i dag er kraftig plugg. Utrolig spennende med slike snitt, mitt første dette så jeg håpte og få det på film, men en misforståelse med "filmcrewet" gjorde at jeg ble snytt for den. 

Ønsker alle en fin og tørr førsteslått!

Nytt år, nye muligheter

Noen av dere har kanskje lest reportasjen som sto om oss i Romsdals budstikke, og da vet dere at denne jula har jeg hatt ansvaret for gård , hus og barn alene. Frykten min før Kent dro på jobb var at vi skulle få driftsproblemer, og da tenkte jeg på selve fjøset og driften der. At hovedmaskinen skulle komme til å bli rammet av driftstans, var ikke i min villeste fantasi engang! Derfor var det en smule stressende da jeg sent 3.juledag hadde et uhell med denne typen her:

At jeg den kvelden var uheldig og kjørte skjæret på traktoren inn i den ene gjerdepinnen da jeg skulle dra løs en bil som sto bom fast i veien ned til naboen, at jeg i mørket ikke så at gjerdetråden faktisk ikke var av, men bare lå godt begravd under snøen, at hesten jeg leide hekta denne tråden og fikk en smule panikk. At denne tråden med pinnen på kom flyvende som et prosjektil gjennom luften og traff meg i kneet i det hesten fikk løftet frembeinet, skulle sette meg ut av spill et lite øyeblikk var forståelig, men at den skulle sette meg ut av spill i hele 6 uker er bare helt utrolig!! Klarte å gå på egne bein gjennom djupsnøen med hestene på slep, men i det jeg skulle opp i traktoren kjente jeg at noe var veldig ondt og at kneet i løpet av en liten tur på 100 meter, begynte å hovne skikkelig opp. 

Optimisten i meg trodde at med en time eller to på sofaen med ispose ville dette være historie dagen etter. Dagen etter var bare en fortsettelse på nattens mareritt, to jenter ble jagd i fjøset for å mate dyra og naboen ble innkalt som forsterkning. Selv måtte jeg bare innse at legen burde ta en titt på kneet som nå hadde blitt like stort som en håndball.... Ingen bombe at jeg endte opp på røntgen der de mente at det muligens var et brudd, men ville avvente til ny vurdering før de var helt sikre. Dagen etter hørte jeg ikke noe, men i dag klokka 830 vekka de oss med beskjed om at de ville ta CT. Enden på visa er at jeg har brudd i kneet, uvant skadeomfang dette for legene på sykehuset og jeg syns jeg forklarer meg gang på gang uten at de helt forstår hva denne gælne dama har vært ute for ;) Nå skal jeg gå med skinne og krykker i seks uker, og prøve å avlaste kneet så godt jeg kan.... komisk ;) Barna og naboen har nå fått fri, og avløseren vår har overtatt ansvaret for fjøset frem til Kent kommer hjem, og min kjekke svoger passer på at det til enhver tid er rundballer nok inne. Heldige meg!

Dette bildet er fra samme type uhell i august...

Som om ikke dette var nok uflaks denne jula, så stoppet den mye omtalte riveren opp igjen 5.juledag på kvelden.... Skikkelig bra tidspunkt å få stans på...Men noen ganger har man flaks, når folk stiller velvillig opp og hjelper til slik at ting ordner seg da blir man kjempeglad! På Felleskjøpet i Molde stilte de opp og fikk låst uten den reservedelen som behøvdes, og Servicepartner-Jarle gjorde sitt beste for å komme utover og bytte spilen som var ødelagt. Klokka 23 var anlegget i drift igjen og Jarle var i ferd med å pakke sammen. Det var da eldstejenta lurte på hvorfor det var så vått på forbrettet.... Nok et drikkekar hadde blitt ødelagt og jeg var rimelig fortvilt ei stund, for alt drikkevann til dyra går tross alt på sirkulering. Gjett om jeg ble glad da Jarle tok på seg oppgaven og fikset dette da! En slangestuss lå klar i tilfelle slike uhell, og vips så var det ødelagte drikkekaret byttet ut med en slange. Slik service er bare alle tiders! Nå satser vi på at all uflaks ligger igjen i året som ligger bak oss og vi starter med rene ark og masse hell og lykke :)

Godt nytt år alle sammen!!!!

God jul!

For de som ikke leser Romsdals budstikke, kan jeg avsløre at vi var i lørdagens avis. Link til reportasjen finner dere her

Ønsker dere alle ei riktig så fin julehøytid og håper alle hadde en flott kveld i går