Nytt år, nye muligheter

Noen av dere har kanskje lest reportasjen som sto om oss i Romsdals budstikke, og da vet dere at denne jula har jeg hatt ansvaret for gård , hus og barn alene. Frykten min før Kent dro på jobb var at vi skulle få driftsproblemer, og da tenkte jeg på selve fjøset og driften der. At hovedmaskinen skulle komme til å bli rammet av driftstans, var ikke i min villeste fantasi engang! Derfor var det en smule stressende da jeg sent 3.juledag hadde et uhell med denne typen her:

At jeg den kvelden var uheldig og kjørte skjæret på traktoren inn i den ene gjerdepinnen da jeg skulle dra løs en bil som sto bom fast i veien ned til naboen, at jeg i mørket ikke så at gjerdetråden faktisk ikke var av, men bare lå godt begravd under snøen, at hesten jeg leide hekta denne tråden og fikk en smule panikk. At denne tråden med pinnen på kom flyvende som et prosjektil gjennom luften og traff meg i kneet i det hesten fikk løftet frembeinet, skulle sette meg ut av spill et lite øyeblikk var forståelig, men at den skulle sette meg ut av spill i hele 6 uker er bare helt utrolig!! Klarte å gå på egne bein gjennom djupsnøen med hestene på slep, men i det jeg skulle opp i traktoren kjente jeg at noe var veldig ondt og at kneet i løpet av en liten tur på 100 meter, begynte å hovne skikkelig opp. 

Optimisten i meg trodde at med en time eller to på sofaen med ispose ville dette være historie dagen etter. Dagen etter var bare en fortsettelse på nattens mareritt, to jenter ble jagd i fjøset for å mate dyra og naboen ble innkalt som forsterkning. Selv måtte jeg bare innse at legen burde ta en titt på kneet som nå hadde blitt like stort som en håndball.... Ingen bombe at jeg endte opp på røntgen der de mente at det muligens var et brudd, men ville avvente til ny vurdering før de var helt sikre. Dagen etter hørte jeg ikke noe, men i dag klokka 830 vekka de oss med beskjed om at de ville ta CT. Enden på visa er at jeg har brudd i kneet, uvant skadeomfang dette for legene på sykehuset og jeg syns jeg forklarer meg gang på gang uten at de helt forstår hva denne gælne dama har vært ute for ;) Nå skal jeg gå med skinne og krykker i seks uker, og prøve å avlaste kneet så godt jeg kan.... komisk ;) Barna og naboen har nå fått fri, og avløseren vår har overtatt ansvaret for fjøset frem til Kent kommer hjem, og min kjekke svoger passer på at det til enhver tid er rundballer nok inne. Heldige meg!

Dette bildet er fra samme type uhell i august...

Som om ikke dette var nok uflaks denne jula, så stoppet den mye omtalte riveren opp igjen 5.juledag på kvelden.... Skikkelig bra tidspunkt å få stans på...Men noen ganger har man flaks, når folk stiller velvillig opp og hjelper til slik at ting ordner seg da blir man kjempeglad! På Felleskjøpet i Molde stilte de opp og fikk låst uten den reservedelen som behøvdes, og Servicepartner-Jarle gjorde sitt beste for å komme utover og bytte spilen som var ødelagt. Klokka 23 var anlegget i drift igjen og Jarle var i ferd med å pakke sammen. Det var da eldstejenta lurte på hvorfor det var så vått på forbrettet.... Nok et drikkekar hadde blitt ødelagt og jeg var rimelig fortvilt ei stund, for alt drikkevann til dyra går tross alt på sirkulering. Gjett om jeg ble glad da Jarle tok på seg oppgaven og fikset dette da! En slangestuss lå klar i tilfelle slike uhell, og vips så var det ødelagte drikkekaret byttet ut med en slange. Slik service er bare alle tiders! Nå satser vi på at all uflaks ligger igjen i året som ligger bak oss og vi starter med rene ark og masse hell og lykke :)

Godt nytt år alle sammen!!!!